Mange pasienter med alvorlige forløp av covid-19 sliter med ulike symptomer i etterkant av sykdommen, slik som nedsatt lungefunksjon, tung pust, nedsatt kognitiv funksjon, angst, depresjon, utmattelse og nevromuskulære plager. Les mer om tilbudet vårt her

May Lisbeth har slitt med senvirkninger av covid i over to år: – Gleder meg til å være sosial igjen!

Arbeidets Rett har gitt tillatelse til å dele nyhetsartikkel publisert 30.11.2022:

May Lisbeth på mølle

May Lisbeth Hamland og ektemannen Rolf var de to første som fikk påvist koronasmitte i Røros. Det var i september 2020 da den berømte pensjonistbussen stoppet på Røros og passasjerer med koronasmitte var innom Kaffestuggu. – Vi var isolert i fire uker, var skikkelig syk i tre av dem, og har vært i dårlig form hele tiden siden, forteller May Lisbeth.

Nå har hun imidlertid fått det hun sjøl kaller et spark bak etter å ha vært tre uker på rehabilitering på Unicare Røros.

– Det skulle vært fire uker, men ironisk nok ble jeg koronasmittet og måtte utsette rehabiliteringsstarten ei uke. Denne gangen var koronaen som en kraftig forkjølelse og langt unna det som rammet oss for drøyt to år siden, forteller hun.

For de to siste åra har vært tunge, innrømmer hun.

– Jeg har vært tom for energi, det har vært hodepine, konsentrasjonsproblemer, dårlig hukommelse og det har vært tungt å puste. Jeg har brukt den energien jeg har hatt på jobb. Fritida har stort sett vært tilbrakt på sofaen, helt tom for krefter. Jeg har ikke hatt overskudd til å være med på aktiviteter. Til og med øvelsene i Røros Storband som alltid har vært en rekreasjon, ble tung å være med på, forteller hun.

Verdt et forsøk

Det var fastlegen som foreslo et rehabiliteringsopphold.

– Det første jeg tenkte var at det ikke var noe for meg, men etter hvert kom jeg til at det kanskje var verdt et forsøk, forteller hun.

Nå har hun tre uker bak seg på rehabilitering sammen med andre med «long covid»-plager.

– Vi har fått god oppfølging både med det fysiske og ikke minst det psykiske. Det er nå jobben starter for alvor, ikke minst må jeg tenke mer på meg sjøl, innsjå at jeg er sjuk og ikke orker så mye, og tenke på hvordan jeg bruker kreftene mine. Jeg gleder meg virkelig til å få litt mer overskudd og være sosial igjen, forteller hun.

Individuelt

Hilde Fjorden og Anett Sauer er henholdsvis lege og fysioterapeut ved Unicare Røros, og har vært tett på rehabiliteringa av senvirkninger av covid.

– Kjennetegnet hos denne gruppen er en rekke symptomer som vedvarer over tid og som ødelegger livskvaliteten. Det kan være redusert smaks- og luktesans, en kan være uvanlig slapp og sliten, ha problemer med stemmen, ha konsentrasjons- og hukommelsesproblemer, problemer med å sove, hodepine, tung pust eller smerter i brystet, leddsmerter og svimmelhet. Det er imidlertid individuelt hvor mange av disse symptomene hver enkelt har, forteller Fjorden.

Hun og Sauer forteller at Covid 19 foreløpig er en ny sjukdom og at det er mye en ikke vet om sjølve sjukdommen og hvordan den utvikler seg.

– Personer med senvirkninger etter covid-sjukdom har så langt ikke vært så mange at de har vært en egen gruppe her på senteret, men har vært sammen med de som er her på lungerehabilitering. Mange av symptomene kan overføres fra andre deler av den virksomheten vi driver, både lunge- og hjerterehabilitering. For de som er her med covid-senvirkning blir veien litt til mens vi går. Foreløpig har det ikke blitt forsket nok på denne gruppen, sier Fjorden.

Presser for hardt

Trening er et stikkord for all rehabilitering, men Fjorden og Sauer advarer mot ukritisk hardtrening i den tru at det er det som skal til for å bli bra.

Kommet for å bli

Hamland, Fjorden og Sauer er enig om at covid har kommet for å bli, og at man etter hvert vil finne behandlingsmetoder for senvirkninger.

– Det blir mer forskning som fører veien videre. Da jeg fikk korona første gang fantes det ingen vaksine og både jeg og Rolf hadde en lang sykeperiode med de fleste symptomene for korona.

Den 29. november 2020 skrev Arbeidets Rett om May Lisbeth og Rolf som var de første – og til da de to eneste i Røros kommune som var smittet av koronaviruset. To måneder etter at de ble smittet merket de godt av viruset satte spor.

– Senvirkningene sitter i kroppen. Vi slapp ut av isolasjon etter fire uker. Nå er det to måneder siden vi fikk påvist koronaviruset og vi er ennå ikke helt i form, sa de den gangen.

To år senere sitter virkningene av viruset fremdeles i, men May Lisbeth ser lysere på framtida etter tre uker med rehabilitering og oppfølging av lungeteamet ved Unicare Røros.

– Det må være en belastning og en toleranse i treninga. De fleste med long covid sliter med hverdagen, med å prioritere og planlegge. Det er individuelt hvor mye som tåles av trening, mange presser så hardt at det ikke er mer å hente i den tru at det snart går over. Samtidig skal en heller ikke hvile hele tida – det er viktig å legge inn bevegelse. Det kan være god rehabilitering å senke seg ned og heller prøve å godta at dette er noe som tar tid. Man blir ikke bra etter fire uker på Unicare, men det er en god start, sier de.

May Lisbeth nikker: – I tre uker har jeg tenkt nytt. Vi har fått personlig oppfølgning og fått hjelp til å sjå helheten – hele mennesket. Jobben begynner når jeg kommer hjem igjen etter de tre ukene her, sier hun.