Nasjonale kostholdsråd

De nasjonale kostrådene for god helse og gode liv har til hensikt å bidra til å fremme folkehelsen og forebygge utvikling av kroniske sykdommer. Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død både i Norge og i resten av verden. En endring av kostholdet i tråd med Helsedirektoratets kostråd kan redusere risikoen for utvikling av ikke-smittsomme sykdommer, som kreft, hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

Kostrådene ligger også til grunn for arbeid med kosthold i institusjoner og som veileder for ernæringshensyn for mat og måltider i helsetjenesten. Kostrådene er også premissgiveren for sykdomsspesifikke anbefalinger som for eksempel forebygging av kreft, hjerte- og karsykdom etc. Derfor er det flere grunne for at dette var en viktig høringsrunde for Unicare å delta inn i.
Se våre høringsinnspill til kostholdsrådene.

 

Etterlyser konkrete og tydelige råd

Det er positivt at antall råd er redusert siden sist, men mange av rådene er i forslaget utformet for å favne om for mye, og gjør det noe forvirrende å følge hva rådene inkludere. I tillegg er det ulike begrepsbruk rundt mengder, som for eksempel «rikt inntak av», «høyt inntak av», «små mengder», «mindre mengder» etc, som kan skape mye forvirring og legger opp til tolkning av den enkelte. 

Flere kommuner, fylkeskommuner, sykehus, institusjoner, næringsmiddelaktører, folkehelseinstituttet, forbund og foreninger, opplysningskontor etc. har også gitt innspill. Høringsrunden har  mottatt stor oppmerksomhet i media både på grunn av sin lavere anbefaling av rødt kjøtt, alkoholinntak og fraværende råd om å begrense ultraprossesert mat. Høringsrunden omtalt i  Dagens Medisin.

 

Ernæringsnettverket i Unicare består av 9 ernæringsrådgivere og kliniske ernæringsfysiologer fra ulike rehabiliteringssentre. Nettverlet ledes av Anne Marie Skjølsvik, klinisk ernæringsfysiolog ved Unicare Hokksund.

 

 

Innspill til de 6 rådene

Sammensetning og antall råd 

Det er positivt med færre råd, gitt at dette skal ut til alt fra militæret til sykehjem og skoler, men mange av rådene er i forslaget utformet for å favne om for mye, og gjør det noe forvirrende å følge hva rådene inkludere. Rådene bør derfor være så konkrete og omfavne så mange som mulig gjennom tydelige råd. Et eksempel er råd nr 6, hvor det blir mange anbefalinger inn i ett råd, hvor vi anbefaler at det heller splittes og deles opp til et om mat og ett eget om drikke.

I rådene som er foreslått ser vi at ordbruken knyttet til inntak, som "høyt", "lavt", "små mengder", "mindre mengder", "moderat" brukes en rekke ganger. Bruken av disse angivelsene er inkonsistent og legger opp til egen tolkning av hva som inngår i begrepsbruken. For at disse begrepene skal ha verdi for bruken av kostrådene og forstås bør de tallfestes for at forskjellen på eksempelvis “lavt” og “små mengder” eller “mindre mengder” skal komme frem

Ordlyden og bruk av ord kan ha en tendens til å bli negative, som Bør, Begrense, mindre osv. Dette kan for leser oppleves som lite motiverende. Vi tenker det kan være mer hensiktsmessig å bruke ord som Velg, Spis MER AV, Det oppfordres til, Velg riktig, Ha som mål om å.

Svenskene har utformet kostråd som har en mer positiv sjargong, som gjør det mer motiverende både å formidle og følge kostrådene. Å kunne ha et aktivt språk, med positiv ordlyd vil gjøre det lettere å kommunisere kostrådene og lettere for alle mottakere å huske rådene.

Råd 1 Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.

Å spise med glede kan oppfattes som at det legges en emosjonell reaksjon til mat, noe mange har utfordringer med. Det anses som uheldig å koble følelser til mat, men at fokuset heller kan være rettet mot måltidsro, glede/mestring i å lage mat og som et sosialt samlingspunkt i hverdagen.

Vi foreslår: «Spis med farger, velg mer mat som kommer fra planteriket og la matglede bli en del av måltidet»

Innspill til setningen: «Det anbefales også rikelig med fisk og annen sjømat, samt moderate mengder av forskjellige typer meieriprodukter.»  Begrep som moderat og rikelig er lite konkret og kan tolkes svært forskjellig ut ifra bakgrunn, alder, kultur og kunnskap om kosthold. 

En omformulering kan være: Det anbefales at inntak av fisk og sjømat øker, og at magre meieriprodukter er en del av hverdagskostholdet.

Råd 2: Frukt eller grønnsaker bør være en del av alle måltider. 

Innspill til endring av rådet: «Spis med farger og la frukt eller grønt bli en del av hvert måltid.»

Med dette så kan det lett huskes for barn, eldre, innvandrere eller mennesker med nedsatt språkforståelse at det er fargene fra bær, frukt og grønt som gir oss næringsstoffer vi trenger mer av.

Det står at 1 dl juice kan inngå som én porsjon av den daglige anbefalingen «dersom juicen er laget av 100 % frukt, bær eller grønnsaker, uten tilsatt sukker, søtstoff og smaks- eller fargetilsetninger». Litt lenger ned så bekreftes det at drikker med høyt sukkerinnhold bør unngås, spesielt til barn og unge. At juice fram til nå har blitt markedsført som en av de fem om dagen med frukt og grønt brukes av mange som en validering på juicedrikking, spesielt overfor barn. Dette kan misbrukes av kommersielle aktører som selger juicer, smudier og andre fruktrelaterte drikker og mange foresatte begrunner juiceinntak med at det sidestilles med frukt/grønt fordi det er en av dem fem. Tannhelsemessig så er inntak av fruktdrikker, juice og smudier en bekymring tannleger har uttrykt seg i klartekst om.  

 Vi foreslår også å endre setningen «Barn under 3 år bør i tillegg unngå produkter av frukt, grønnsaker og bær som er tilsatt søtstoff» til Barn under 3 år skal ikke gis/tilbys produkter med søtstoffer. 

Under praktisk informasjon vil en liste som viser eksempler på matvarer og mengder på lik linje med slik det er gjort bl.a. under kapittelet om melk- og meieriprodukter. 

Tydelighet er også ønskelig under klima- og miljø på den praktiske informasjonen og at skrives «Velg norske grønnsaker, frukt, bær og poteter i sesong

Råd 3: La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.

Det overordnede rådet er mer vagt enn presiseringen som følger etter rådet. Ved å si “Spis grovt brød eller andre fullkornsprodukter til minst to måltider hver dag” blir rådet mer konkret og lettere anvendelig for folk flest, enn å si til “flere måltider hver dag”.

Vi vil oppfordre til å inkludere fullkornsvarianter av ulike kornprodukter, men like viktig er det å framheve kornsorter som trives i norsk klima og som kan brukes mer i hverdagskostholdet. Eksempler på dette er matvarer som er laget av havre, bygg og rug. F.eks promotere «Byggris» og «havreris», havregryn fra norske produsenter, rugbrød laga av norsk rug, byggryn som alternativ til ris og pasta. Ved å fokusere på norske kornsorter så oppfylles flere segment: økt kostfiberandel, støtte norsk jordbruk og bønder, bærekraft, lokale produsenter og mer variasjon i kostholdet med mindre krav til utenlandsk import. 

Råd 4: Fisk, sjømat, bønner og linser og rent kjøtt er gode kilder til protein – varier blant disse. Velg lite rødt kjøtt og bruk minst mulig bearbeidet kjøtt i hverdagen.

Velg ulike kilder til proteiner, og varier med mat laget av fisk, sjømat, bønner.

For å være konsekvent i ordbruken og at rådene er utformet mest mulig likt så de er lett å forstå bør rådene også utformes på samme måte. Dette rådet skiller seg fra de andre da dette rådet fokuserer først og fremst på protein som næringsstoff og ikke omtaler en matvaregruppe slik de andre gjør. Om rådet skal stå slik, bør det inkludere alle gode proteinkilder i et variert og sunt kosthold som blant annet melk og meieriprodukter og egg.

Siden foreslått utforming av rådet viser til en rekke matvarer med fokus på proteininntaket, kan det være formålstjenlig å skrive opp en punktliste med hvordan de ulike forslåtte kildene bidrar til proteininntaket per porsjon, som det gjøres på råd 3 om fiber. Det vil gi en enklere praktisk tilnærming til rådet. Det bør også være et mål at større deler av dyret/fisken brukes slik at matsvinn reduseres og bærekraften forbedres.

Råd 5: Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett.

Her vil et mer konkret og aktivt råd bidra til en lettere forståelse av rådet, som feks «Drikk melk eller spis meieriprodukter daglig».

Siden kostrådene legges til grunn for andre sykdomsspesifikke anbefalinger som forebygging av kreft, hjertekarsykdom etc er det viktig at det går frem av selve rådet om melk og meieriprodukter at et høyere inntak av syrnede meieriprodukter, og meieriprodukter med mindre fett er assosier med gunstig kolesterolprofil, at inntaket av meieriprodukter reduserer risiko for kreft i tykk- og endetarm. Rådet slik det er utformet i dag viser til at plantebaserte produkter likestilles med melk, noe som ikke kan begrunnes i forskningen. Plantedrikker erstatter kun bidraget av de næringsstoffene som er tilsatt, og bør ikke sidestilles med melk.

I en pasienthverdag og undervisning i spesialisthelsetjenesten er enkle tommelfingerregler eller huskeregler veldig lett å kommunisere og lett å forstå. «Tre om dagen» som har begynt å etablere seg som et råd, er en konkretisering av kostrådet som både gjør det lettere å formidle anbefalingen som mengde, og gjør det lettere for innkjøp og produksjon av mat til institusjoner å beregne mengder. Dette er tydeligere enn å si 2-3 porsjoner. Konkretiseringen av rådet om tre om dagen var for å møte et bekymringsfullt lavt inntak av jod blant flere grupper i befolkningen. I tillegg er anbefalingen fra NNR 2023 på kalsium økt for enkelt grupper. Siden det ikke foreligger beregninger som viser til at de nye kostrådene totalt sett bidrar til å dekke anbefalinger for jod og kalsium vil det også være lurt å holde på «tre om dagen» som en enkel huskeregel.

 Siden anbefalingen om å velge meieriprodukter med mindre fett er satt for å få ned inntaket av mettet fett i kostholdet vil det være en fin presisering å få frem nettopp dette. Det kan gjøres ved å fremme at et sunt kosthold godt kan inkludere vanlig ost og yoghurt, dersom man spiser mindre av annen mat med mye mettet fett.

Råd 6: Mat og drikke med mye salt, sukker eller mettet fett bør begrenses.

«Spis mindre av mat og drikke med mye salt, sukker eller fett” er en mer aktiv og positiv formulering som unngår begrepet bør. For mange med helseutfordringer skaper bør i et slikt kostråd mange vanskelig følelser knyttet til egen spiseatferd.

 Begrepet «fritt sukker» som brukes i rådet kan være et vanskelig begrep for folk å forstå, foreslår vi at man i kostrådene forholder seg til begrepet «tilsatt sukker».  Videre bør «drikke med sukker» omformuleres til «drikke tilsatt sukker». VI som er fagfolk forstår koblingen opp mot glykemisk belastning og opptak av sukkerarter, men dette kan vi ikke forvente at skal forstås av de som ikke har ernæringsfaglig bakgrunn. Rådet og den praktiske informasjonen bør derfor gi rom for så  lite misforståelse som mulig, men samtidig gjøre det lettere å velge de drikkene som bidrar til økt helse.

Siden sukker som følger naturlig med råvarer som melk, frukt og bær bidrar positivt med viktige næringsstoffer til kostholdet er det viktig at formuleringen i rådet ikke gir et utilsiktet bilde av at råvarer med et naturlig innhold av sukkerarter bør unngås.  Det bør komme tydelig frem.

Dersom klima og miljøhensyn skal være en førende del bør det komme frem av anbefalingen at mat med mye kalorier og lite næring som i liten grad bidrar til bedre helse gir unødig miljø og klimafotavtrykk og bør unngås.  

 På bakgrunn av argumentasjonen over foreslår vi at setningen «Barn under to år bør spise så lite sukker som mulig» omformuleres til «Barn under to år bør få så lite sukret mat og drikke som mulig». Vi foreslår å bruke ‘barn og unge har best av at vann alltid er tørstedrikken i hverdagen, også under aktivitet og på skolen’. Med dette så unngår man spørsmål om koffeinholdige drikker og drikker med kunstige søtningsmidler, da aktivitet og konsentrasjon ofte blir brukt som argument for å bruke sk energidrikker eller sportsdrikker.