«Lykke er å føle seg bra, ikke bare å se glad ut»

Det har vært store smerter og traumer etter en opplevelse fra barndommen som har «herjet» inni henne. Dette har Hege stått i selv, og ingen har visst om dette bak det smilende ansiktet.

Som kronisk syk og ufør opplever Hege at det er høye krav til å mestre sin egen hverdag. Ikke bare håndtering av symptomer på sykdom, men også forsøke å leve et godt liv innenfor de rammene man har. Det å få en uføre grunnet sine smerter har ikke vært enkelt for henne, og har ført til mye sorg og stress.

For 5 år siden veide Hege 150 kg. Siden 2021 har hun vært ufør og har i flere år slitt med kroniske smerter og overvekt. Hun startet sin livsstilsendring i 2017. Som følge av helseplagene fikk hun tilbud om et rehabiliteringsopphold ved Unicare Helsefort for kroniske muskel – og bløtdelssmerter. Hege har både venner og familie som har vært på opphold her som har vært til stor hjelp for dem. Spent, nysminka, glad og smilende var Hege klar for 4 uker sammenhengende opphold ved Unicare Helsefort. Grunnet Covid ble hun værende i 4 uker uten permisjon eller besøk, noe som gjorde at hun fikk fokusere på seg selv og egen helse. Dette ser hun på i dag som veldig positivt. Hun forteller at dette ble hennes «redning» på den flukten hun har levd med i alle år. På helsefortet fikk Hege satt ord på følelser og sårbarheten.

På helsefortet møtte Hege sin primærkontakt Ann Kristin.

 «Ja, hadde jeg ikke møtt henne, hadde jeg ikke hatt en sjans til å snu om på livet».

På helsefortet opplevde hun å bli sett. Under dag én skulle hun ha primærkontaktsamtale og fikk spørsmålet om hvordan hun egentlig hadde det. Dette gjorde at hun knakk sammen. Hun forteller at opplevelsene hun hadde fra barneskolen alltid har fulgt henne som «styggen på ryggen». Hun fikk satt ord på sine følelser, lære seg pusteteknikker – og å lære hvordan hun skulle håndtere det stresset hun kjente på.

Videre i rehabiliteringen ble hun presentert for ulike aktiviteter, som var tilpasset etter hennes behov. De hadde fysisk aktivitet både inne og ute. Hege forteller om en dag det skulle være uterehabilitering. Hun våknet negativ fordi de skulle gå en litt lengre tur, noe som hun mislikte, og det gjorde det ikke bedre av at gradestokken viste – 16 grader. Men hun hoppet ut i det og var med.

«Og så fjong og jålete jeg er, så hadde jeg jo pakket turkittet mitt i sekken, for denne dama hadde med sølvbestikk på tur».

Det skulle vise seg at dette ble en mestring fra A – Å. Med verdens fineste vintervær og med servering av gulrotsuppe på bålet ble det en minnerik tur.

Hege forteller videre at hun opplevde det å være i en gruppe under rehabiliteringen som veldig positivt. Gruppen fikk raskt et godt samhold, og de har fortsatt den dag i dag kontakt. Det var godt å møte andre som står i samme situasjon og at de har hverandre gjennom endringsprosessen. De ansatte motiverte, veiledet, respekterte, lyttet, inspirerte, engasjerte, gledet og trøstet.

«Jeg ble møtt med stor forståelse og lærte meg mot til å mestre og fikk verktøy til hjemreisen der jeg måtte snu om livet mitt».

Etter rehabiliteringen har hun fått økt forståelse for hvordan mental aktivitet virker inn på hvordan man har det med seg selv, med andre, sykdommen og med fremtiden. Hun er mer bevisst på håndteringen av selve livet uten den smilende masken. Samtalene, ACT (kognitiv samtaleterapi) og oppmerksomhetstrening står sterkt og godt i henne selv etter oppholdet.

«Nå har jeg akseptert utfordringene i hverdagen både i positiv og negativ forstand, og generelt lært meg å gi litt mere faen. Lykke er å føle seg bra, ikke bare se glad ut».

Hege avslutter med å si at hun nå har tatt av seg masken, og trenger ikke denne for å dekke over lengre. Hun sier til seg selv at hun er bra nok som hun er! Nå er hun 80 kg lettere, og ser på livet med andre øyne og er klar for å nå nye mål!

Vi ønsker Hege masse lykke til på veien videre.