Søk
Kartlegging
Under den første perioden av oppholdet kartlegger institusjonen nettverkets og beboerens ressurser, problemområder og ønsker for oppholdet. Enhetsleder inviterer tidlig i oppholdet beboerens foresatte/foreldre til et møte for å kartlegge familierelasjonene, samt påbegynne en kartlegging av deres beskrivelse av resurser, utfordringer og mål. Deretter kartlegges holdningene til andre sentrale aktører rundt beboeren (skole, BUP og signifikante andre). Institusjonen utarbeider også et nettverkskart og genogram.
Målstyring
Resultatet av kartleggingen er, sammen med tiltaksplanen, styrende for utformingen av konkrete mål i målstyringsplanen.
Målene skal være (SMART):
- Spesifikke
- Målbare
- Akseptert av flest mulig
- Realistiske
- Tidsbestemte
Målene må samtidig være evaluerbare. I det evaluerbare ligger kvalitetssikringen av målet. Målstyringsplanen inneholder behandlingsmål, løpende tiltak og korttidstiltak, samt evaluering av mål og tiltak for den enkelte beboer. Observasjoner knyttet til målene, vises som registreringer i et statistisk program som synliggjør gjennom grafer, utviklingen på relevante målområder. Hovedmålene evalueres av ansvarsgruppen på bakgrunn av forarbeider gjort ved institusjonen på overlappsmøter og sammen med den aktuelle beboer. De konkrete tiltakene under hvert mål evalueres to ganger i uken ved overlappsmøter i vaktrapporten. På bakgrunn av vurderinger tatt ved disse overlappene, opprettholdes eller justeres tiltakene i forhold til individuelle utviklings- og endringsmål. Unicare Små Enheter evaluerer målstyringsplanen 4 ganger i året. Evalueringen av målstyringsplanen sendes oppdragsgiver som kvartalsrapport.
Miljøterapi
Miljøterapien er en behandlingsform som benytter aktiviteter og ”her-og- nå” situasjoner for å skape en ønsket endring. Endring av tanker, følelser og atferd er viktig når de skaper stort ubehag og konflikter for barnet selv og barnets omgivelser. Miljøterapien blir ofte først virksom etter at man har etablert en trygg relasjon. Personale skal fremstå som forutsigbare, tydelige og trygge voksne, som følger opp avtaler og planer og dermed bidrar til å opprettholde en god struktur på enheten. På denne måten blir miljøterapeutene gode rollemodeller for beboerne.
I miljøterapien settes ulike mål for og med hvert enkelt barn, men ofte handler den om:
- å gi barnet en opplevelse av mestring
- å lære barnet og uttrykke egne behov
- å skape en struktur på dagen
- å øke selvinnsikten
- å gi innsikt i hvordan barnet påvirker og påvirkes av andre
Miljøterapeutene benytter metoder som innebærer trygging og omsorg, løsnings- og mestringsfokusert tilnærming, støttende holdninger og ressursfokus, samt fokus på lek og fysisk. Negativ atferd møtes i utgangspunktet med liten oppmerksomhet (ignorering av uønsket atferd) og personalet er bevisste på effekten av lav EE-faktor (Ekspressed Emotions). En terapeutisk metode som regelmessig benyttes er at terapeutene deler opp oppgaven beboeren skal utføre i små enheter, og lar beboeren gradvis ta mer og mer ansvar selv. Belønningssystemer brukes der det vurderes som hensiktsmessig: Forsterkning av ønsket atferd og logiske konsekvenser for klare brudd på regler. Motivasjonssystemene er avtalebaserte. Belønningssystemene er individuelt tilpasset. Det legges vekt på positiv forsterkning av ønsket atferd, men ”time-out” og liknende sanksjoner kan benyttes der det er forståelig for beboeren.
Nettverksarbeid
I tillegg til et systematisk miljøarbeid i institusjonen, arbeider miljøterapeutene med tilrettelegging av alle arenaer der beboeren ferdes; familie, venner, lokalmiljø, BUP og skole. Personalet bruker således beboerens naturlige miljø som den sosiale rammen for å skape positive endringer.
Det legges særlig vekt på familie- og skolearbeidet hvor de foresatte og skolen regelmessig blir tatt med på drøftelser. Foresatte blir tilbudt informasjon og veiledning fra institusjonen, det være seg fra primærkontakten, enhetsleder og/eller fra psykiater. Institusjonen har erfaring med at en tett kontakt med beboerens foresatte ikke bare er viktig for de foresatte men også for å fremme en positiv utvikling for beboeren under oppholdet. Sentralt er også institusjonens kontakt og oppfølging av beboerens skoletilbud. Institusjonen tar aktivt del i å etablere et egnet og godt tilpasset skole- eller dagtilbud til beboerne. Institusjonen har regelmessig møter med skolen og har gjerne ukentlige samtaler med en kontaktperson ved beboerens skole. Institusjonen veileder skolen regelmessig om hvordan møte beboeren i utfordrende situasjoner. Hver enhet har egen skoleansvarlig.
BUP er ofte en sentral aktør i ansvarsgruppen til beboeren og blir regelmessig involvert i institusjonens vurderinger rundt valg av miljøtiltak. Enhetens psykiater har et hovedansvar for å koordinere samarbeidsformen mellom institusjonen og BUP, R-BUP og psykiatriske akuttenheter (sykehus).
I overlappsmøter utarbeider miljøpersonalet regelmessig årsakssirkler for å forstå en utfordring i et mer helhetlig og systemisk perspektiv.