Marit deler sin opplevelse fra rehabilitering ved Unicare Friskvern

Historien er delt med pasientens samtykke.

Veien mot mestring, fellesskap og økt livskvalitet

Marit Schiefloe 44 år har en kompleks historie med smerter og angstproblematikk siden barneskolealder. Allerede som 13 åring fikk hun en rekke forklaringer og diagnoser, som blant annet myalgi og stressrelatert påvirkning av tykktarmen. Marit har alltid vært aktiv innen ridning, friluftsliv og taekwondo, selv om aktivitetsnivået var høyt fikk hun beskjed om at plagene skyldtes inaktivitet. For 20 år siden ble hun diagnostisert med fibromyalgi, på denne tiden opplevde hun å bli møtt med lite kunnskap og forståelse, og mangel på den anerkjennelsen hun hadde behov for.

Angstproblematikken hun har hatt utfordringer med siden ung alder, har vært sterkere de siste syv årene. Hun forteller at det tok tid før hun lærte seg å kjenne igjen angsten, lenge forsto hun ikke selv hva hun sto i, og de rundt henne viste det ikke.

Det var gjennom sin fastlege hun ble henvist til Unicare Friskvern. Fastlegen beskrives som en som tok henne på alvor, og som har vært en viktig støtte spiller de siste tre årene.

Håpet

Da hun fikk tilbud om grupperehabilitering ved Unicare Friskvern kjente hun på skepsis etter å ha prøvd så mye tidligere uten ønsket effekt, men samtidig kjente hun på et lite håp “Jaja jeg må jo prøve, jeg har jo alt å vinne på å gi det et forsøk”.

Tanken på å skulle møte gruppen var skummel, å skulle vise svakheter hun i så mange år har forsøkt å skule opplevdes utfordrende. Heldigvis ble oppleves i gruppen en helt annen en først tenkt. Gruppen var inspirerende, ga støtte, trygghet og et felleskap hun så sårt trengte.

Betydningen av rehabiliteringen på Unicare Friskvern

Rehabiliteringen beskrives som en prosess som har gått dypt, vært krevende og tidvis tøff, men helt nødvendig og helt verdt det, “rehabiliteringen har betydd alt”.

Marit beskriver å ha bli møtt av fagpersoner som tror på henne og som tør å være ærlige. Dette har hjulpet henne til å bryte gamle mønstre, reflektere på nye måter og komme mer tilbake til her og nå. Hun har fått de verktøyene hun trengte for å forstå egne behov, og til å akseptere at det er greit å ha behov.  

Hun trekker frem hvor spesielt og verdifullt det har vært å være i en gruppe som løfter og støtter hverandre på gode og dårlige dager. Hun verdsetter hjelpen hun har fått med tanke på trening, justeringene, motivasjonen, og de små samtalene underveis som gjorde det lettere å gjennomføre. Rehabiliteringen har gitt henne bedre livskvalitet, bedre evne til å håndtere hverdagen og akutte situasjoner. 

Kursene og undervisningen har hjulpet henne i å se sammenhengene mellom instinkter, tanke- og reaksjonsmønstre. Hun opplever nå mindre påvirkning av værskifter, mindre utmattelse og mindre hjernetåke enn før. 

Mestringsfølelsen og veien videre 

Marit sitter igjen med en sterk mestringsfølelse og økt tro på seg selv. Hun har fått mer overskudd, større tilstedeværelse og bedre kapasitet i hverdagen, både for seg selv og for de rundt henne. Hun har også fått en ny forståelse av hvor viktig det er å ta egen helse på alvor, både fysisk og psykisk, og ikke gi opp selv om man har levd lenge med plager. 

Hennes budskap er tydelig:

Ta deg selv på alvor, og be om hjelp om du trenger det. Når man har gått med plager i lang tid er det fort gjort å gi opp, men ta deg selv seriøst. Det finnes hjelp.

Hun trekker også frem at det mye å vite at døren på Friskvern alltid står åpen, og at man kan fortsette å trene på Friskverns treningssenter om man ønsker det. 

FV: Fysioterapeut Merete Sørdahl, Fysioterapeut Mari Skancke, Psykolog Elisabeth Aasland.