Min historie for bedre helse gjennom livsstilsendring

Slik startet reisen min

En vikarierende lege på Inderøy var det som fikk ballen til å rulle for meg. Litt forhøyet blodtrykk og høy vekt/BMI utløste en henvisning til fedmepoliklinikken i Namsos. Jeg var tydelig på at operasjon var noe jeg ikke ønsket og ville prøve andre ting først. Videre ble jeg henvist etter eget ønske til rehabilitering for livsstilsendring på Unicare Helsefort i Hasselvika.

Første steget mot varig ending

Jeg hadde startet med medisin (wegovy) som en appetitthemmer før både fedmepoliklinikk og rehabilitering. Vektreduksjonen var i gang. Men jeg hadde ikke gode verktøy og vaner for å fortsette vektreduksjon og opprettholde en god livsstil. Dette har terapeutene og gruppa på rehabiliteringen hjulpet med meg. I tillegg til støttespillere (ektefelle, familie og venner).

For meg var det et stort og avgjørende steg å ta å være snillere med meg selv. Prioritere meg selv fremfor andre og prioritere mine behov. Nettopp det får man prøve i de ukene man er på rehabilitering. Da har man mulighet til å sette seg selv hundre prosent i fokus. Her får man næringsrik og god mat, oppredd seng, nyvasket rom og ferdigkokt kaffe.

Alt av husarbeid og annet innhold i en travel hverdag settes på pause og man kommer inn i den deilige «boblen» med tid til bare seg selv. Avspenningsøvelser og oppmerksomhetstrening er også noe vi har hatt flere ganger gjennom oppholdet. Dette har for meg vært en veldig viktig brikke i livsstilsendringen min, noe jeg bruker i hverdagen nå.

En ny hverdag med nye vaner

Det har kostet og det har krevd. Men i det lange løp har jeg fått flere helsegevinster av det. Det høye blodtrykket jeg ble henvist for er ikke lenger et faktum, vekta viser over 40kg mindre og BMI`en har gått mye ned.

Jeg skammet meg og syntes det var vanskelig å fortelle om livsstilsendringen min. Når jeg åpnet meg åpnet det seg en ny verden for meg. Andre delte tips, erfaringer, ville trene sammen og hjelpe meg på veien. Flere har sagt og vist at de har blitt inspirert, noe som har falt tilbake på meg selv med erfaringer de har gjort seg, inspirasjon og treningsglede.

Treningsglede og mestring

Rehabiliteringen har på et år fordelt seg på 3 uker sammenhengende, deretter 3 enkeltuker. Det har vært mange nyttige undervisninger med gode verktøy. Både i gruppa med erfaringsdeling og samlet med andre grupper.  Jeg har blitt trygg på flere treningsapparat og blitt introdusert for flere treningsmetoder som jeg nå bruker i hverdagen.

Tidligere hadde jeg aldri prøvd markløft, benkpress og knebøy med stang, nå synes jeg dette er morsomt og bruker det til styrketrening hjemme.

Dekktrening ble jeg også introdusert for og fant fort ut at dette var noe for meg. Nå har jeg både trekksele og dekk liggende lett tilgjengelig for bruk hjemme.

Ved oppstart av rehabilitering trodde jeg ikke at jeg klarte å jogge. En kondisjonsøkt med treningskontakt og gruppa fikk meg til å forandre synet på det og jeg pushet grensen. Jeg innså at jeg klarte mye mer enn jeg trodde. Gledes tårene kom umiddelbart etter denne økta. Det gjorde at jeg turte å jogge mer igjen. Nå jogger jeg ei halv mil uten stopp, og kunne nok løpt lengre. Fremdeles får jeg en vanvittig stolthetsfølelse og gledes tårer innimellom.

Jeg har kommet tett på flere av de i gruppa mi. Man står i samme situasjon, men er på hver sin reise med ulik ryggsekk. Gruppa har gitt meg venner og støttespillere for livet. Flere ganger i uka har jeg dialog med noen fra gruppa og får de beste heiarop, inspirasjon og erfaringsdeling. Det betyr enormt mye.

Imellom rehabiliteringsukene har jeg fått veldig god støtte av min primærkontakt, treningsveileder, ernæringsfysiolog og de fra gruppa som jeg har holdt kontakt med. Det har vært viktig for meg å få prøve meg på egen hånd hjemme og vite at jeg skal tilbake på rehabilitering underveis. Der har jeg fått støtte, veiledning og nye verktøy på veien etter hvor jeg har kommet på reisen. Jeg hadde gjerne kommet tilbake om et halvår og/eller etter et år også, om det var et tilbud for det.

Rehabiliteringen har gitt meg et nytt liv og turgleden tilbake. Før kjente jeg på mange begrensninger som føltes uoverkommelige. Nå kjenner jeg ikke på noen begrensning lengre. Aldri har jeg tenkt på å melde meg på et arrangert treningsløp, det gjennomførte jeg med en utrolig god støttespiller i sommer. Nå går jeg på tur på en helt annen måte enn før og har en følelse av å sveve litt underveis. Flere ganger kommer godfølelsen, gledes tårene og stoltheten.

En varm takk fra et sunnere og friskere hjerte til alle sammen, Henriette