Historien er delt med pasientenes samtykke.

Fellesskapet ble nøkkelen til varig endring


For Eli og Merete startet reisen mot rehabilitering med en erkjennelse av at noe måtte endres. Veien inn var ulik, men opplevelsen av rehabiliteringen på Helsefort ble overraskende lik. Det vanskeligste var egentlig å be om hjelp. Det var en høy terskel å innrømme at man trengte støtte til å gjøre en varig livsstilsendring. Samtidig hadde man lenge kjent på at man trengte å bli «nullstilt» for å klare å endre gamle vaner.

Begge beskriver at rehabiliteringen handlet om langt mer enn kilo, trening og kosthold. Mange tror kanskje at dette bare handler om vekt. Men behovet for livsstilsendring er ofte sammensatt av mange faktorer. Vi opplevde at hele mennesket ble sett, ikke bare tallet på vekta. Merete beskriver sin egen reise som en solskinnshistorie.

Jeg har gått fra alvorlig fedme og helseutfordringer til å nærme meg normalvekt. Men det viktigste er kanskje ikke vektnedgangen i seg selv. Jeg har gått fra å være inaktiv til å bli en person som setter pris på turer, trening og aktivitet i hverdagen, og som selv tar initiativ og inviterer andre til tur.

 

Begge trekker fram det første møtet med Unicare Helsefort som avgjørende. Fra første kontakt opplevde vi å bli møtt med oppriktig varme, omtanke og forståelse. Vi følte oss tatt på alvor og godt ivaretatt. 

Eli var først på en kartleggingsuke før det ordinære oppholdet startet. I ettertid ser jeg hvor viktig den uken var. Jeg fikk tid til å lande, bli kjent med stedet og finne ro. Da jeg kom tilbake til det ordinære oppholdet, kunne jeg konsentrere meg fullt om prosessen.

De beskriver også hvordan de raskt merket at det stod et helt team rundt dem. Det spilte nesten ingen rolle hvem vi snakket med. Alle kjente oss, alle så oss, og alle jobbet mot det samme målet. Det skapte en enorm trygghet.


Å oppdage styrken i gruppa

Før oppholdet var begge usikre på hvordan det ville være å komme inn i en gruppe. Vi lurte på hvem vi kom til å møte, om vi ville passe inn, og hvordan vi ville klare aktivitetene sammen.

Bekymringene forsvant raskt. Gruppen bestod av mennesker med veldig ulik bakgrunn og i alle aldre, men vi fant raskt et fellesskap. Vi lo sammen, gråt sammen og støttet hverandre gjennom hele prosessen. Begge mener at denne delen av rehabiliteringen er vanskelig å erstatte.

Digitale møter kan være nyttige, men de kan aldri erstatte det som skjer når mennesker møtes fysisk. Å dele erfaringer med andre som virkelig forstår hva du står i, betyr utrolig mye.


De forteller at det vokste fram vennskap som har fortsatt også etter rehabiliteringen. Når motivasjonen svinger eller livet blir utfordrende, er det verdifullt å ha mennesker rundt seg som kjenner hele reisen.

Små steg gir store resultater

Begge trekker fram at de lærte å tenke annerledes om trening og aktivitet. Vi oppdaget at trening ikke trenger å være ekstremt. Litt er bedre enn ingenting. Merete beskriver endringen slik: Jeg har gått fra å tenke «huff, jeg må vel nesten være med på fjellturen» til å spørre «skal vi gå på fjelltur?»

Eli forteller at frykten for aktivitet var større enn begrensningene. For eksempel det å ta steget til å være med på «morgen-spinning», ikke forstå innstillingene på sykkelen, men når man får det vist og forklart så var det faktisk veldig enkelt og gøy. Jeg var redd for ikke å klare å henge med de andre. Men jeg lærte at jeg klarer mye mer enn jeg trodde. Jeg lærte også at det ikke er farlig å gå alene, og at formen naturlig går i bølger.

Begge understreker at rehabiliteringen handlet om å finne aktiviteter som passer den enkelte. Behandlerne hjalp oss å finne løsninger vi faktisk kunne ta med hjem i hverdagen. Det handlet ikke om prestasjon, men om mestring.

Livsstilsendring er ikke perfeksjon

Et viktig læringspunkt for begge har vært å gi seg selv mer rom. Livet går i bølger. Noen perioder går alt bra, mens andre perioder er tyngre. Det betyr ikke at man har mislyktes. De beskriver hvordan de tidligere kunne bli svært kritiske mot seg selv. Nå vet vi at det viktigste er å finne rytmen igjen. Man trenger ikke være perfekt for å lykkes. Det gjelder både trening og kosthold.

Litt er bedre enn ingenting. Det gjelder aktivitet, mat, helger, ferier og hverdager. Hvis man velger å kose seg en dag, handler det om å være bevisst det og raus med seg selv, og hente seg inn igjen til de gode rutinene.

Verktøy for resten av livet

Begge er tydelige på hva rehabiliteringen har betydd. Vi har fått verktøy som vi bruker hver eneste dag. De beskriver hvordan råd og tilbakemeldinger fra behandlerne fortsatt er med dem lenge etter avsluttet opphold. Vi har fortsatt de kloke stemmene med oss når vi står i vanskelige valg eller mister motivasjonen litt. 

Den viktigste erkjennelsen handler kanskje om eierskap. For å lykkes må man eie sin egen historie. Man må tørre å være ærlig med seg selv om hvor man er, og hva man trenger hjelp til. 

Dette skal vare livet ut

Når de skal oppsummere året på Helsefort, er budskapet tydelig: Dette handler ikke bare om vekt. Det handler om helse, livskvalitet, relasjoner, mestring og framtid. Begge er enige om at arbeidet ikke slutter når rehabiliteringen er over.

Livsstilsendring er en livslang prosess. Men takket være erfaringene vi har fått, menneskene vi har møtt og verktøyene vi har lært å bruke, har vi troen på at dette er noe vi kan lykkes med resten av livet.

Et tilbud som gjør en forskjell

Begge deltakerne er også opptatt av betydningen slike rehabiliteringstilbud har for mennesker som står i krevende livsstilsendringsprosesser. Gjennom oppholdet har vi møtt mange mennesker med ulike utfordringer, men med et felles ønske om å få bedre helse og livskvalitet. Derfor oppleves det både trist og bekymringsfullt når tilbud som dette blir truet av nedleggelser eller reduksjoner. De mener gevinsten av rehabilitering må vurderes i et langsiktig perspektiv.

For oss handler dette ikke bare om vektnedgang. Det handler om å forebygge framtidige helseplager, redusere behovet for behandling og gi mennesker mulighet til å mestre egen helse. Når flere lykkes med varige livsstilsendringer, kan det også spare både den enkelte og samfunnet for store belastninger og kostnader senere.

Begge håper derfor at framtidige deltakere skal få de samme mulighetene som de selv har fått. Dette er ikke en rask løsning eller et kortvarig prosjekt. Det er et langsiktig arbeid som varer resten av livet. Nettopp derfor er det så viktig at mennesker som trenger denne typen hjelp fortsatt har et sted å komme til.

 to damer som sitter på hver sin spinning sykkel   to damer som står og ser seg i speilet


Kjenner du deg igjen i Eli og Meretes historie?

Å gjøre varige endringer i livet kan være krevende, og det er ikke alltid lett å vite hvor man skal begynne. Som Eli og Merete erfarte, kan støtte, fellesskap og gode verktøy gjøre det lettere å finne en vei som fungerer over tid.

Ved alle våre Unicare rehabiliteringssentre møter du et tverrfaglig team som ser hele deg og jobber sammen med deg ut fra dine behov og mål. 

Lurer du på om rehabilitering kan være riktig for deg? Vi har rehabiliteringstilbud tilpasset ulike behov, diagnoser og livssituasjoner. Les mer om tilbudene våre og finn ut hvordan vi kan støtte deg i å nå dine mål, finne mestring og skape gode endringer som varer.