Bakgrunn for prosjektet
Kondisjonsnivå, typisk målt som maksimalt oksygenopptak (VO2max), er i en rekke kliniske og epidemiologiske studier vist å være en sterk prognostisk markør for hjerte-/karsykdom og død både hos friske og hos pasienter med foruteksisterende hjerte-/karsykdom. Faktisk er kondisjon vist å være en sterkere prognostisk faktor enn de vanlige hjerte-karrisikofaktorene. Målinger av VO2max brukes likevel relativt lite i klinisk praksis i Norge, men er blant annet brukt i forbindelse med rehabilitering av hjertepasienter, for eksempel etter et gjennomgått hjerteinfarkt. For å best utnytte seg av slike data der det nyttig å kunne relatere slik informasjon om VO2peak til forventete verdier, både ut fra forventet i en normalpopulasjon og andre i samme sykdomskategori. Referansematerialer er publisert hos friske befolkninger både internasjonalt og fra Norge, blant annet fra HUNT-undersøkelsen. Det finnes imidlertid lite data på slike verdier for hjertesyke pasienter. Kjønnsspesifikke data og data fra norske forhold mangler også. I tillegg er det et uutnyttet potensial i å bruke informasjon fra kondisjonstesting for å forutsi risikoen for fremtidige hjerte-karhendelser. Dette kan bidra til å identifisere individer som vil tjene på sterkere tiltak for å redusere risikoen for nye hjerte-karhendelser. Identifikasjon av pasienter med høy risiko for fremtidige hendelser kan føre til mer skreddersydd behandling med reduksjon av nye hjerte-karhendelser.
Plan for prosjektet
Vi har strukturert data fra hjerterehabiliteringen ved Unicare Røros for >2000 tidligere deltakere. Dette innebærer både informasjon om tradisjonelle hjerte-karrisikofaktorer og informasjon fra kondisjonstesting med måling av VO2max. Disse dataene har vi koblet sammen med informasjon fra blant annet dødsårsaksregisteret, hjerteinfarktregisteret og hjerneslagsregisteret. Med disse dataene vil beskrive hvilke verdier som forventes ved kondisjonstesting i en slik populasjon (referansedata). I tillegg vil vi undersøke om data fra kondisjonstesting kan forutsi nye hjerte-karhendelser og død, og slik også forbedre risikoprediksjon utover dagens etablerte algoritmer. Studien er godkjent av regional etisk komite.
Samarbeidsprosjekt/kontakt
Jon Magne Letnes (prosjektleder)
Postdoktor
NTNU - Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk
Lege i spesialisering St.Olavs Hospital
jon.m.letnes@ntnu.no