Ved inntak av psykotiske beboere, eller der beboere utvikler psykoseproblematikk under oppholdet, er institusjonen avhengig av et tett samarbeid med psykiatrien (BUP og sykehus). Utredninger gjennomføres i hovedsak av sykehusene. Oppstart og utprøving av medisiner kan skje i samarbeid mellom institusjonens psykiater og overlege på sykehus/BUP. Beboeren bør søkes innlagt ved sykehus i mer akutte faser med økning av psykosesymptomer. I mer stabile faser hvor de psykotiske symptomene har avbleknet kan beboeren ivaretas i enheten med blant annet kontroll og oppfølging av antipsykotiske medisiner, fra personalet og fra institusjonens psykiater.

Miljøterapeutiske metoder ved psykoser og vrangforestillinger er realitetsorientering, skjerming fra sterke inntrykk og kognitiv trening av hukommelse, konsentrasjon og problemløsning. Beboere med psykoseproblematikk trenger ofte omfattende støtte i gjennomføring av skole og dagtilbud, i kontakten med familien og venner med mer.

Mye av de miljøterapeutiske prinsippene nevnt i avsnittet om utviklingsforstyrrelser vil være gjeldende også for psykoselidelser. Det er avgjørende å ha en struktur med svært tydelige og forutsigbare rammer, og der man skjermes for unødige psykiske belastninger. Miljøterapeutene kartlegger og identifiserer faktorer som kan medføre forverring, og man legger opp til å skjerme beboer for unødige psykiske belastninger. Det utarbeides en kriseplan med tidlige tegn til forverring, og tiltak ved forverring. Institusjonens miljøterapeutiske tilnærming til barn med psykoselidelse bygger på Expressed Emotions-forskningen. Faktorer i det emosjonelle klimaet som er uheldige er høy grad av kritikk, høy grad av fiendtlighet og emosjonell overinvolvering. I tillegg trenger barn med psykoseproblematikk klare avgrensninger mellom seg selv og andre, både fysisk og emosjonelt.

Det er et sterkt fokus på å lære barnet å gjenkjenne sine varselsymptomer på tilbakefall, en tydelig struktur i hverdagen, et tilpasset aktivitetsnivå. Det bør gjennomføres en GAF score samt somatisk utredning. Andre undersøkelser som CT/MR/SPECT kan også være aktuelt.

Voldsrisikovurdering kan være aktuelt. Metode kan være VAFA (skjema for vurdering av aggressiv og farlig atferd for psykotiske mennesker). V-RISK- 10 kan også brukes. Ved behov for mer inngående vurderinger henvises beboerne til psykiatrien (HCR-20). Schizofreniutredninger og generelt psykoseutredninger må gjennomføres i samarbeid med psykiatrien. Individualterapi skjer ved BUP.

Medikamentell behandling er oftest nødvendig. Her er det aktuelt med ulike antipsykotika, eventuelt som depotmedisinering ved manglende compliance. Serumkontroller for monitorering av medikasjon/complience. Rustester hvis aktuelt.