Viktig å forberede personalgruppen godt før inntak ved indikasjon på personlighetsforstyrrelse, da slike diagnoser erfaringsvis utfordrer personalgruppen i sterk grad. En grundig kartlegging med vekt på å skape en felles holdning og felles mål i personalgruppen og i ansvarsgruppen (foresatte, barnevern, BUP, skole) er særlig viktig i behandlingen av slike forstyrrelser.

Mentaliserende samtaler har ifølge forskning hatt særlig god effekt for denne gruppen av beboere. Lav EE-faktor (expressed emotions) i miljøet er viktig i behandlingen av denne gruppen beboere. Beboerne trenger ofte mye støtte fra miljøpersonalet for å klare å tåle sosiale krav fra venner eller forventninger til prestering i skole eller annet dagtilbud. Veiledning av personalgruppen for å støtte dem i å tåle ”splitting” og å tåle sterk avvisning er vanlig.

Aktuelle utredninger kan være: Mini, SCID II, eller MCMI III. Psykologen har en koordinerende rolle i dette arbeidet.

Voldsrisikovurderinger gjennomføres der det er indisert. Institusjonen gjennomfører V-RISK-10 eller SOAS-R. Dersom vurderingene viser høy risiko etterspørres en utvidet risikovudering fra psykiatrien. Suicidvurderinger kan også være aktuelt for denne gruppen. BUP står for individualterapien, og det legges til rette for et samarbeid med personalet ved enheten for å sikre et samkjørt behandlingsopplegg. Medisinering kan være aktuelt, i samråd med BUP, barneverntjeneste og evt. foreldre. Hvilken personlighetsforstyrrelse beboeren har vil avgjøre valg av medikament. Serumkontroller for monitorering av medikasjon/complience. Rustester hvis aktuelt.