Institusjonen har spesiell kompetanse innen området dobbeltklienter, her definert som klienter med behov for tjenester innenfor barnevernloven samt behov for hjelp til sin tilleggs-problematikk der psykiske lidelser er fremtredende og står i veien for god utvikling. Institusjonen er spesielt rettet inn mot barn og unge som har flere plasseringer bak seg og som har vansker med å fungere i grupper. Behandlingen som tilbys beboerne er systematisk miljøterapi, hvor de mest virksomme elementene er relasjons-behandling, mentaliserende holdning og handling, samt målstyringsarbeid.

Institusjonsmodellen består av små enheter, utformet som normale eneboliger. Hvert hus er godkjent for tre beboere. Grunnbemanningen for hvert hus er to miljøterapeuter i medleverturnus. Turnusen på enhetene er 3 døgn på, 7 døgn av, 4 døgn på og så 7 døgn av igjen. Institusjonen har i tillegg 7 medarbeidere som er fast ansatt i et ambulant team som forsterke opp det faste teamet på hver enhet ved behov. Den høye voksentettheten og det at det kun er to vaktskifter per uke skaper kontinuitet, trygghet og mer normale rammer for utvikling.

Enhetene følges opp av enhetsleder, i tillegg har hver enhet en ledende miljøterapeuter, en skoleansvarlig og en helseansvarlig. Alle enheter får veiledning og opplæring fra en fast ansatt psykiater i full stilling, en fast ansatt psykolog i full stilling, mottar kurs fra barnevernfaglig ansvarlig, samt får opplæring fra eksterne kursholdere.

Institusjonens teorigrunnlag er eklektisk, hvor kognitiv teori, atferdsteori og sosial læringsteori har sin naturlige plass, men hvor den mentaliseringsbaserte teoretiske retningen, utviklingsteori og systemteori står i sentrum.

Faglærte ansatte

85% av personalet er faglærte i henhold til godkjenningskravet for barnevernsinstitusjoner. De øvrige i personalgruppen har annen relevant utdanning og/eller erfaringsbakgrunn. Institusjonen har etablert et tverrfaglig miljø på hver enhet.  Dette for bedre å kunne møte kompleksiteten hos institusjonens målgruppe.

Psykiater

Psykiater kommer til enheten for veiledning av terapeutene, observasjonssamtaler med klientene og for gjennomgang av medisiner. Psykiaters veiledning omhandler blant annet valg av miljøterapeutiske strategier i møte med klientens relasjonsskade eller annen psykisk lidelse, medisinhåndtering, samt medisiners virkninger og bivirkninger. Veiledning fra psykiater bidrar til å forståeliggjøre relasjonsskader, utviklingsforstyrrelser og psykiske lidelser for personalstaben. Miljøterapeutene har således et verktøy for å se sammenhengen mellom sykdom og normalitet og dermed lettere oppnå en allianse med klienten slik at behandlingen kan komme i gang.

Psykiater deltar på ansvarsgruppemøter, samt koordinerer samarbeidet mellom enheten, BUP, fastlege og oppdragsgiver. Psykiater vurderer sammen med ansvarsgruppen behov for videre utredninger og behovet for henvisning til BUP eller påklage avslag fra BUP. Utredning er primært en oppgave for BUP, men kan påbegynnes i enheten av USE’s egen psykiater dersom det vurderes som hensiktsmessig. Psykiater har også et HMS-fokus i avdelingen og rapporterer tilbake til hovedkontoret om enhetens psykososiale miljø.

Psykolog

Enhetene mottar veiledning fra fast ansatt psykolog i full stilling, som overvåker og kvalitetssikrer behandlingen i samarbeid med psykiater. Psykolog gir personalgruppen systematisk opplæring i miljøterapeutisk tilnærming og strategier. Hver enhet mottar to veiledninger per måned. Psykologen er i tillegg veileder i interne fagmøter, hvor krevende problemstillinger løftes inn til hovedkontoret. Psykologen bidrar i kartlegging og utredning, og veileder foreldre i tråd med kartlagte behov. Psykologen har ansvar for utvikling av opplæringsplanen og holder selv aktuelle kurs i teori og metode for miljøpersonalet. Psykologen deltar i relevante møter, med vekt på ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter med barnevern, skole og BUP.

METODER

Kartlegging

Under den første perioden av oppholdet kartlegger institusjonen nettverkets og barnets ressurser, problemområder og ønsker for oppholdet. Enhetsleder inviterer tidlig i oppholdet beboerens foresatte/foreldre til et møte for å kartlegge familierelasjonene, samt påbegynne en kartlegging av deres beskrivelse av resurser, utfordringer og mål. Deretter kartlegges holdningene til andre sentrale aktører rundt beboeren (Skole, BUP og signifikante andre). Institusjonen utarbeider også et nettverkskart og genogram.

Målstyring

Resultatet av kartleggingen er, sammen med tiltaksplanen, styrende for utformingen av konkrete mål i målstyringsplanen.

Målene skal være (SMART):

  1. Spesifikke
  2. Målbare
  3. Akseptert av flest mulig
  4. Realistiske
  5. Tidsbestemte

Målene må samtidig være evaluerbare. I det evaluerbare ligger kvalitetssikringen av målet. Målstyringsplanen inneholder behandlingsmål, løpende tiltak og korttidstiltak, samt evaluering av mål og tiltak for den enkelte beboer. Observasjoner knyttet til målene, vises som registreringer i et statistisk program som synliggjør gjennom grafer, utviklingen på relevante målområder. Hovedmålene evalueres av ansvarsgruppen på bakgrunn av forarbeider gjort ved institusjonen på overlappsmøter og sammen med den aktuelle beboer. De konkrete tiltakene under hvert mål evalueres to ganger i uken ved overlappsmøter i vaktrapporten. På bakgrunn av vurderinger tatt ved disse overlappene, opprettholdes eller justeres tiltakene i forhold til individuelle utviklings- og endringsmål. Unicare Små Enheter evaluerer målstyringsplanen 4 ganger i året. Evalueringen av målstyringsplanen sendes oppdragsgiver som kvartalsrapport.

Miljøterapi

Miljøterapien er en behandlingsform som benytter aktiviteter og ”her-og- nå” situasjoner for å skape en ønsket endring. Endring av tanker, følelser og atferd er viktig når de skaper stort ubehag og konflikter for barnet selv og barnets omgivelser. Miljøterapien blir ofte først virksom etter at man har etablert en trygg relasjon. Personale skal fremstå som forutsigbare, tydelige og trygge voksne, som følger opp avtaler og planer og dermed bidrar til å opprettholde en god struktur på enheten. På denne måten blir miljøterapeutene gode rollemodeller for beboerne.

I miljøterapien settes ulike mål for og med hvert enkelt barn, men ofte handler den om:

  • å gi barnet en opplevelse av mestring
  • å lære barnet og uttrykke egne behov
  • å skape en struktur på dagen
  • å øke selvinnsikten
  • å gi innsikt i hvordan barnet påvirker og påvirkes av andre

Miljøterapeutene benytter metoder som innebærer trygging og omsorg, løsnings- og mestringsfokusert tilnærming, støttende holdninger og ressursfokus, samt fokus på lek og fysisk. Negativ atferd møtes i utgangspunktet med liten oppmerksomhet (ignorering av uønsket atferd) og personalet er bevisste på effekten av lav EE-faktor (Ekspressed Emotions). En terapeutisk metode som regelmessig benyttes er at terapeutene deler opp oppgaven beboeren skal utføre i små enheter, og lar beboeren gradvis ta mer og mer ansvar selv. Belønningssystemer brukes der det vurderes som hensiktsmessig: Forsterkning av ønsket atferd og logiske konsekvenser for klare brudd på regler. Motivasjonssystemene er avtalebaserte. Belønningssystemene er individuelt tilpasset. Det legges vekt på positiv forsterkning av ønsket atferd, men ”time-out” og liknende sanksjoner kan benyttes der det er forståelig for beboeren.

Mentalisering i samtaler

Miljøterapeutene gjennomfører en rekke mer eller mindre strukturerte samtaler med beboeren gjennom uken. Terapeutene inntar regelmessig en åpen spørrende holdning hvor de undrer seg og undersøker beboerens emosjonelle og mentale tilstand, ”her og nå”. Dette kan foregå som eksplisitt undring, hvor terapeuten blir modell for fleksibilitet i møte med andre. Miljøterapeuten påpeker og roser når beboeren viser mentaliseringsevner. Konkrete episoder kan utforskes i forhold til beboerens egne opplevelse, samt beboerens forståelse av andres reaksjoner. Ikke-mentaliserende tilnærminger (uempatisk, bortforklaringer, avvisning, manglende logisk sammenheng) påpekes på en ikke-konfronterende måte som beboeren forstår. Alternative forklaringer kan undersøkes og beboerens opplevelse valideres. Konflikter kan med fordel tas opp i etterkant når følelsene er mer dempet og mentaliseringsevnen er bedre.

Nettverksarbeid

I tillegg til et systematisk miljøarbeid i institusjonen, arbeider miljøterapeutene med tilrettelegging av alle arenaer der beboeren ferdes; familie, venner, lokalmiljø, BUP og skole. Personalet bruker således beboerens naturlige miljø som den sosiale rammen for å skape positive endringer. Det legges særlig vekt på familie- og skolearbeidet hvor de foresatte og skolen regelmessig blir tatt med på drøftelser. Foresatte blir tilbudt informasjon og veiledning fra institusjonen, det være seg fra primærkontakten, enhetsleder og/eller fra psykiater. Institusjonen har erfaring med at en tett kontakt med beboerens foresatte ikke bare er viktig for de foresatte men også for å fremme en positiv utvikling for beboeren under oppholdet. Sentralt er også institusjonens kontakt og oppfølging av beboerens skoletilbud. Institusjonen tar aktivt del i å etablere et egnet og godt tilpasset skole- eller dagtilbud til beboerne. Institusjonen har regelmessig møter med skolen og har gjerne ukentlige samtaler med en kontaktperson ved beboerens skole. Institusjonen veileder skolen regelmessig om hvordan møte beboeren i utfordrende situasjoner. Hver enhet har egen skoleansvarlig.

BUP er ofte en sentral aktør i ansvarsgruppen til beboeren og blir regelmessig involvert i institusjonens vurderinger rundt valg av miljøtiltak. Enhetens psykiater har et hovedansvar for å koordinere samarbeidsformen mellom institusjonen og BUP, R-BUP og psykiatriske akuttenheter (sykehus).

I overlappsmøter utarbeider miljøpersonalet regelmessig årsakssirkler for å forstå en utfordring i et mer helhetlig og systemisk perspektiv.

Faser i oppholdet

  1. Ved inntak i den første perioden av oppholdet får beboerne særlig tett oppfølging av personalet. Sentrale fokusområder i oppstartsfasen er trygging av beboeren i overgangen til ny omsorgsbase, relasjonsarbeid og kartlegging.
  2. Etter noen måneder har beboeren normalt fått en form for trygg relasjon til miljøpersonalet. Det er gjerne i denne fasen hvor behandling av relasjonsskader og traumer virkelig kan komme i gang. Fokusområder i denne behandlingsfasen kan typisk være:
    • igangsetting av utredninger og eventuelt ny diagnostisering
    • oppstart eller opptrapning av terapeutiske samtaler på BUP
    • tydeliggjøring av krav til egeninnsats hos beboeren på ulike områder som skole
    • forventninger om økt deltagelse av beboer i ansvarsgruppen og i planarbeidet
  3. Mot slutten av oppholdet, i fasen hvor selvstendighetstrening og ettervern står i fokus, har USE som hovedmål å forberede beboeren på en ny bo- og omsorgssituasjon. Neste bosted er tema allerede fra inntak, særlig der det er estimert behov for omsorgsbolig i voksen alder. Dette for å kunne ha et klart mål å arbeide mot, samt kunne planlegge bruk av ressurser underveis i behandlingen og i forbindelse med arbeid etter utskrivning. Institusjonen har et eget program for selvstendighetstrening, som tilpasses beboerens individuelle behov. Ved endt opphold legges det vekt på god informasjonsoverføring til oppdragsgiver og til familien. Unicare Små Enheter kan for enkelte av institusjonens egne beboere tilby et ettervernstilbud i selvstendige leiligheter. Enkelte ganger foregår ettervernet i adskilt sokkelleilighet tilknyttet institusjonen, mens andre ganger følges beboerne opp i leiligheter utenfor institusjonen. I sokkelleilighetene gis en tett ettervernsoppfølging, mens det i leiligheter utenfor institusjonen gis en lettere oppfølgning tilsvarende noen timer per uke. husarbeid og fritidsaktiviteter.